Å få reise seg opp og strekke ut hoften gjør også godt. Å bøye og strekke i knærne og flytte vekten fra ben til ben på stedet, er god oppvarming. Tenk på hva beboeren kan og hva du kan stimulere ham til å gjøre selv. Bevegelse gir flere helsegevinster som bedre humør, søvn, appetitt og virker positivt for blant annet blodtrykk og peristaltikk. Det øker muskelstyrken og gagner balansen som igjen kan forebygge fall og benbrudd. Går man tur sammen med andre kan det i tillegg styrke samholdet. Med litt kreativitet er det mulig å legge til rette så selv de med begrenset bevegelsesmulighet kan utvikle og vedlikeholde sine funksjoner. Ikke alle liker trim eller dans, og da kan det være godt med en regelmessig spasertur. Dette kan også gjøres inne hvis man av forskjellige årsaker ikke kan gå ut. Bare det å skifte stue kan være sunt. Å går tur inne kan gjøres sikrere ved å gå med en rullestol bak.
For noen kan det være en stor påkjenning å gå tur, og det er viktig å ta høyde for individuelle begrensninger. Er det en dame med osteoporose? Er det en mann med nedsatt følelse i armen? Tenk på at kreftene til beboeren porsjoneres riktig, hva er viktig for beboeren? I starten er det gjerne nok å gå fra hvilestol til spisebordet , så kan man øke distansen etter hvert.
Gå tur ute:
Bruk årstidene og gå ut uansett vær. Stimuler sansene og kjenn på vær og vind!
Bruk klær tilpasset været, det er ikke kjekt å fryse! Det finnes gode regntrekk til rullestolbrukere og vatterte poser til ekstra kalde dager. Det kan være kaldt å sitte i rullestol. Husk at den som skyver stolen får varmen mens den som sitter i stolen ikke beveger seg og det kan bli kalt.
Gode sko som sitter godt på foten er viktig for å kunne gå godt og sikkert.
Det er også mulig å kjøre en seng ut. Man kan ta en presenning over som tar eventuelle regndråper og kall vinn. Man trenger ikke gå lange biten, men viktigst er å få kjenne på været. Om det er den først varme fra vårsolen, høsten som suser i trekronene, og man kjenner regndråper på kinnet eller å samle snø til en snøball.
Når man går tur åpner det seg mulighet for gode samtaler. Man kan snakke om ting man ser på veien, årstidenes skifte, og samtalen går ofte lettere når man spaserer. Å gå tur i grupper gir god fellesskapsfølelse, men helt luksus er det å gå alene med en beboer. Da kan man gå tilpasse distanse, rute og tempo til beboerens ønsker og behov.
Utstyr: Gode sko, klær tilpasset været,