For mange er det viktig å ivareta sin kristne tro og møtes til gudstjeneste eller andakt. Det er ikke lett for sykehjemsbeboere å komme seg til kirken, og det er vanlig at kirken har et samarbeid med sykehjemmet og tilbyr andakt på hjemmet. Ikke alle har vært faste kirkegjengere, men for noen kan det bli et ønske når de flytter på sykehjem. For andre er det ikke. Gjennom en kartlegging kan vi sikre at det er de som ønsker tilbudet som får det. Ikke bare fordi man er i rullestol!
Det bør være en person fra sykehjemmet som har ansvar for å tilrettelegge på forhånd, slik at alt står klart til presten kommer. Et bord som dekkes med hvit duk og pyntes med blomster og lys kan fungere som alter. Salmebøker legges rundt på bordene på forhånd.
Med tiden kan det komme nye utfordringer på sykehjemmene. Inntil nå har det vært få beboere med annen etnisk bakgrunn. Det kan være en tradisjon for at familien selv passer på de eldre, men endring i familiestrukturen kan gi behov for sykehjemsplasser i fremtiden. Og med det et behov for å integrere andre religioner enn den kristne.
Kirken kan være en spennende samarbeidspartner og det er mulig å lage flere koblingspunkter med kirken enn andakten. Det finnes mange gode historier fra Bibelen og kanskje presten liker å fortelle og er flink til det.
Eller kanskje han eller hun har lyst å være med å ha fortellerstund. Sett sammen en gruppe med 4-5 beboere. Det kan være med samme bakgrunn innen jobb, kjønn eller interesse for eksempel, eller fra samme avdeling og dermed styrke samholdet.
Kjenner du til Rundskriv I:6/2009 fra Helse og omsorgsdepartementet om Rett til egen tros og livssynsutøvelse:
(…) I forskrift om kvalitet i pleie– og omsorgstjenestene går det fram av formålsbestemmelsen at personer som mottar pleie– og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven skal få ”varetatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel”. Retten til tros- og livssynsutøvelse er et slikt grunnleggende behov, selv om det ikke eksplisitt er tatt med i opplistingen i forskriftens § 3. Av sykehjemsforskriftens § 4-6 framgår at beboerne skal ha frihet til å leve i samsvar med sitt livssyn. I dette må det innfortolkes en plikt for helse– og omsorgstjenesten til å legge til rette for den enkeltes mulighet til fri tros– og livssynsutøvelse.(..)